Kjerstis kort og sånt
onsdag 10. april 2013
Lenge siden sist
Kanskje jeg bare skal begynne å bli skikkelig rosablogger. Blogge om mote og sminke og sånt som er helt uinteressant. Hvem i alle dager er interessert i om huden min er full av kviser og om jeg bruker Clerasil eller noe annen drit til å prøve å få bukt med problemene på? Kanskje jeg bare skal droppe det? Vel jeg prøver jeg og ser hva folk sier. Mulig jeg bør sensurere noen av de tidligere innleggene da.
Mye har skjedd det siste året i allefall. Jeg ble først singel i juni, mistet min kjære lille Pontus i juli og havnet på sykehuset i august og har bare fått mindre jobb ettersom vi har fått nye sjefer på jobben. Skulle ønske livet mitt var sånn "rosablogg" jeg, men det er det vel ikke.
Vel det er kanskje ikke så veldig interessant det heller, men jeg skriver om det i alle fall.
Nå skal jeg først gå og ta bilde av skoa mine så dere får se skikkelig mote.......
Her er bilde av skoene mine
tirsdag 24. januar 2012
Hunder med god luktesans
Luktesansen, som må kunne hevdes å være hundens viktigste sans, er særdeles godt utviklet hos hunder, selv om det finnes tildels store forskjeller mellom ulike raser og hundegrupper. Sammenlignet med mennesket er luktesansen hos hunder omkring en million ganger bedre. Hunden har i gjennomsnitt førti ganger så mange hjerneceller involvert ved utskilling av duftstoffer enn mennesket. Hos hunder utgjør i gjennomsnitt lukteorganet en flate som tilsvarer ca. 150 cm² (60-200 cm², avhengig av rase). Til sammenligning har mennesket kun 2-3 cm² å rutte med. Antallet luktceller hos hunder er ca. 70-220 millioner (avhengig av rase), mot menneskets 5-20 millioner.
Hunder bruker luktesansen til mange flere oppgaver enn vi mennesker gjør. Den er viktig ved jakt, for å finne, for å gjenkjenne, for å kommunisere, og for smaken hos hunder.
Hundens evne til å oppfatte dufter er avhengig av duftstoffenes kjemiske sammensetning, fuktighetsgrad og molekylvekt. Tunge vannløslige molekyler oppfattes best. Foruten ville canider, som ulv, prærieulv og dingo m.fl., har også pariahhunder og støvere som regel en fantastisk god luktesans, men også en rekke andre hundegrupper og enkeltraser har fremragende luktesans.
Vel, hvis hunder har så innmari god luktesans, hvorfor må de da helt bort til en bæsj som ligger i grøfta for å snuse, og hvorfor går de helt oppi baken til andre hunder med snuta for å lukte? Ikke bare er dette skikkelig ekkelt, men det som er enda eklere er disse hundeeierne som ikke følger med tydeligvis, for så fort hunden kommer bort til eieren sin så sier eieren: "gi mamma/pappa nuss" for så å få hunden til å sleike dem i hele fjeset, inkludert munnen. Dette er utrolig ekkelt syns jeg.
Det værste er hundeeiere som hevder at mennesket har flere bakterier i munnen enn hunden, liksom for å forsvare tryneslikkingen? Det gjør det fortsatt like EKKELT!!!! Jeg vil heller kysse kjæresten min som jeg tross alt vet at ikke har snuset oppi baken til alle han møter på gaten, og alt som er ekkelt som ligger i grøfta.
Disse hundeeierne er en egen rase de også. Veldig mange hundeeiere burde måtte bestå en prøve omtrent som førerprøven, i hundehold. Veldig mange forer hunden med alskens slikkerier og tror den blir glad og smiler. Joda, den blir nok glad, men var den sur i utgangspunktet? Og ville hunden kjeftet på deg dersom du kom med f.eks hundegodteri istedet for julekake? Tror nok ikke det nei.
Jeg mener ikke å skrive dette om hundeeiere for å forherlige eiere av andre dyr, det finnes minst like mange eiere av katter og andre dyr som burde gjennomgått liknende prøver. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg lurer på om hundeeiere er seriøse når de sier at munnen til en hund er renere enn et menneske basert på bakterier. Hunder snuser jo ikke bare i annen manns (hunds) ende, men den spiser ekle ting som f.eks sitt eget oppkast og enkelte spiser også sin egen bæsj, og enda så klarer altså eieren å hevde dette med bakterier??? Hva baseres denne informasjonen på? Har de noe som helst vitenskapelig dokumentasjon på at det er bedre å la seg slikke i fjeset av en hund enn å kysse sin kjære? (et annet menneske)
får prøve da om jeg klarer å legge ut bilder fra Picasa album her da
tirsdag 17. januar 2012
Får ikke til å legge ut bilder via mobil
Nei, jeg klarer å publisere et innlegg, dvs så fort innlegget inneholder tekst eller bilder så får jeg feilmelding 404 not found. Det er jo bare tull siden det går veldig fint når jeg ikke putter inn noe. Det er altså tekst og bilde delen som er problemet her. Har prøvd å sjekke alle mulige innstillinger både på pc blogger, picasa og telefon blogger (blogger-droid).
Nå er det vel igrunn ikke noen som gidder å følge med på en tom blogg, så jeg skulle da gjerne hatt noe vettugt innhold. Vel om det er vettugt er jo så, men iallefall innhold.
mandag 16. januar 2012
SVÆÆÆÆRE FØTTER :((((
Vel, nå har jeg trålet nettet opp og ned og i mente for å finne sko. Joda, jeg har sko, men som jente så er det vel litt obligatorisk å ha skodilla. Jeg har aldri hatt dette, men etter at jeg i høst var så heldig å få kjøpt 2 par støveletter med høye hæler, sandaler, ballerinasko og skoletter så fikk jeg nok litt dilla. Jeg er rimelig lei av å gå i herrsko. Jeg er jo ikke MANN for svarte.
Leita litt på nettet nå, og fikk ikke så mange svar, men utrolig mange som har spurt på bl.a SOL om akkurat det samme. På nevnte nettside så lå det også et og annet svar innimellom, et av dem henviste til et smug i Oslos trange bakgater. Så fordi vi har store føtter så skal vi liksom henvises til det skumleste strøket? HALLO!!!!. Jeg hadde i allefall ikke turt å gå dit for å kjøpe sko. Det er liksom ikke slik at fordi man er uheldig med størrelsen på føttene så kan man både judo og karate også. Skal man liksom risikere livet da for å få et par sko. Det er jo ikke bare det at skoene finnes i Oslos smug, men de er svinaktig dyre også. Koster liksom fra 1300 og oppover. Jeg jobber i matbutikk og går på AAP ved siden av, så jeg har jo ikke akkurat masse penger da. Tror ikke det er så stor sammenheng mellom størrelsen på føttene og lommeboka. Muligens tvert om siden vi blir tvunget til å sulte et halvt år for å få to par sko.
En skoshoppingtur til Oslo kan fort komme på 5-10 000 kr. Man må jo parkere, evt ta tog og t-bane, man må ha litt mat, og er man først i Oslo på tur så blir det jo gjerne noen nye klær også siden de har bedre utvalg av store klær også. Så man må liksom velge mellom et luksuscruise i Karibien, eller en tur til Oslo.
Jeg har som sagt funnet sko i høst hos bl.a La redoute og Ellos. Prøvde å ringe kundeservice på La redoute for å høre om og når de får nyheter i de store størrelsene. Damen jeg snakket med var rett og slett ufyslig. Jeg forklarte pent at jeg hadde kjøpt sko i størrelse 44 hos dem tidligere, og spurte så om de fikk fler. Damen svarte på noe helt annet, hun sa at de hadde masse nye klær. Ja, svarte jeg, men jeg spurte om sko i størrelse 44 da. DA ble hun drittsur og svarte i en kjempeufyslig tone: SVARET ER NEI!!!!.
Hun hadde ikke engang sjekket det, hun bare gadd ikke å finne det ut. Så slang hun faktisk på røret før jeg fikk sagt noenting. Det går jo ikke an å behandle kunder på den måten. Ikke bare tok det en halv evighet å komme fram på telefonen, men man blir altså behandlet som dritt.
Skjønner ikke at de kan ha folk ansatt som behandler kunder slik. Hadde jeg svart slik i kassa på Rimi så hadde jo aldri kunden kommet igjen, og jeg ville jo helt sikkert fått fyken.
Lurer liksom på hvor man skal henvende seg for å klage på dårlig service? Det er jo greit for de som handler på Rimi, de kan jo velge å be om å snakke med sjefen og klage til han, de kan kjefte på den som sitter i kassa eller de kan rett og slett bare begynne å handle et annet sted.
Jeg har ikke opplevd å bli kjeftet på i kassa altså, noen blir litt oppgitte når vi ikke har mer igjen av steika som er på tilbud samme dagen som tilbudet starter, og det er jo greit, men da svarer jeg jo bare at det er dumt og beklager så mange ganger jeg kan. Da blir dem som regel blide og sier at det jo ikke er min feil. De kommer jo også igjen. Jeg forsøker selvsagt også å finne ut når vi får varen inn igjen, og tilbyr gjerne å reservere en til kunden. Da blir de så blide at de nesten detter av bena. Da hadde det kanskje vært greit med store føtter...hehe
Jeg blir oppgitt av ekspeditører i skoforretninger. Jeg har jo forsøkt å få sko i alle mine 35 år. Det var jo selvsagt etter at jeg bikket over 41 at problemene startet for alvor. Jeg husker jeg som 10-12 åring ble jaget ned i barneavdelingen for å kjøpe tøfler. Jeg hadde jo selvsagt gått i dameavdelingen ettersom jeg faktisk forsto at jeg ikke ville finne min størrelse i barneavdelingen. Da jeg kom ned i barneavdelingen og spurte om størrelse 41 i tøfler så ble jeg jo selvsagt sendt opp igjen, men da sa jeg til damen at jeg hadde blitt jaget ned. Da ble hun faktisk med meg opp og fant det jeg skulle ha.
En annen gang var jeg og mamma i Larvik for å kjøpe joggesko. Dette var ikke lett siden joggesko absolutt ikke er noe som passer på mine føtter. Etter å ha prøvd minst 1000 par så sa damen trøstende " du vokser det nok av deg" . Stakkars hun tenkte seg nok ikke riktig om ettersom jeg kan erindre at jeg allerede var 170 høy og brukte størrelse 41 i sko og var rundt 11-12 år. Vi takket damen pent for hjelpen og holdt på å le oss i hjel da vi kom ut på gaten. Dvs jeg hadde tårer i øynene ettersom jeg faktisk ikke hadde fått sko, men lo da mamma forklarte meg hva damen egentlig hadde sagt.
I fjor var jeg i en skobutikk og spurte etter store damesko. Med store damesko så mener jeg selvsagt fra den størrelsen vanlige damesko slutter på og oppover til 46. Jada sier damen, vi har store sko her, og viste meg en hylle. På plakaten over hyllen sto det med store bokstaver størrelse 42. Jeg henvendte meg til damen igjen og spurte om dette var den eneste hyllen med store damesko og forklarte at jeg skulle hatt 44. Jammen disse er veldig store sa hun og ville ha meg til å prøve noen som så ut som jeg prøvde å tre på meg skoen til Askepott.
Jeg prøvde pent å forklare henne at de nok var hele TO NUMMER FOR SMÅ!!! Hun ville sikkert aldri tilbudt noen som kommer og ber om størrelse 39 en sko i størrelse 37, for da ville hun jo ment at denne var for liten, men når man ber om store størrelser, ja da er det visst plutselig greit å tilby sko som er for små og påstå at de er STOOOORE.
Javel, så er jeg kanskje et misfoster på 35 med størrelse 44 i sko, størrelse 46 i bukser og størrelse 44 i overdeler og størrelse 85 AA i BH og 180 høy. Ingenting velproposjonert med denne kroppen altså. Det er jo mange som misunner meg høyden da, når de står med stol under bena for å nå opp til øverste hylle i kjøkkenskapet, mens jeg bare kan ta ut det jeg skal ha som om det var nederste hylle. De vet selvsagt ikke at jeg sliter for å få lange nok bukser til de lange modellbena mine som minner mer om tømmerstokker enn om Barbie. Det er ikke bare det at bukser i størrelse 44-46 gjerne er veeeeldig vide i livet, de er utrolig rare i fasongen, og har alltid ben som slutter sånn ca ved knærne mine.
BH i butikker med store størrelser begynner gjerne på C cup. Man skal altså ha utrolig korte ben, og ha enorme pupper. Jeg har jo nærmest ikke eksisterende pupper, dvs. de er større nå enn de har vært siden jeg har blitt ganske tykk. Jeg er nå en kjempe med stor rumpe, bittesmå pupper og laaange ben med svææære føtter. Et skikkelig misfoster med andre ord. Hadde sikkert fått jobb på sirkus i gamle dager.
Har hatt problemer med å skaffe meg jobb også pga størrelsen min. Ja, det er vel ingen som har sagt det sånn direkte, men når de velger ei lita blond snelle på 19 med lange øyevipper og pent tryne og null hjerne istedet så skjønner jeg jo det da.
Mulig jeg ville gjort det selv også.Er jo lettere å velge noe som er pent å se på. Bare legg merke til butikkdamene rundt om. Hvor mange av dem er store og tykke? Jeg var bare utrolig overrasket over at jeg faktisk fikk jobben på Rimi. Tror det har noe med at hun ville ha noen som hadde riktig utdannelse, og ikke nødvendigvis var pene og unge siden hun som var sjef der da mente at ungdommer ofte er borte fra jobb hvis de ikke får fri. Jeg passet jo inn da, siden jeg ikke hadde mange års erfaring, men hadde vært i butikk likevel og har gått handelsskole og salg og service kurs. Jeg fortalte henne også hvilke holdninger jeg har til service, og gav henne eksempler på hvordan jeg ikke ville det skulle være.
Jeg fortalte henne støvsuger episoden. Vet ikke om jeg har skrevet om det her tidligere, men den historien begynte med en tilbudsavis fra Lefdal. Det var januar salg, og de åpnet kl 9.00. Jeg var utenfor butikken rundt 8.45, så jeg var altså der da de åpnet. Da jeg kom inn i butikken så kom jeg først forbi HIFI avdelingen der det satt en kar i en sofa og så på tv, to andre var opptatt av å sprenge noen høyttalere, da jeg kom til dataavdelingen sto det en fyr og surfet på nettet. Da jeg endelig kom til den støvsuger avdelingen så var det kun en annen kunde der som også skulle ha støvsuger. Denne kunden fikk hjelp av en veldig hjelpsom ekspeditør. Det var flere modeller av den støvsugeren jeg skulle ha, og jeg husket ikke nummeret, så jeg gikk bort til kassa. Der sto det en ung jente og tygde tyggis med hele fjeset og blåste digre bobler mens hun knatret sms meldinger med ekspressfart. Da jeg kom bort til kassen så tok det lang tid før hun gadd å kikke opp. Da hun endelig hadde tid til det så smalt det, i tyggisen altså. Jeg spurte om hun visste hvilken av de støvsugerene fra Miele som var på tilbud.
"Hakke peiling" svarte tyggigummimonsteret, mens hun sjekket en melding på telefonen. Jamen, da kan du kanskje sjekke i avisa da sa jeg, den står i midten. Joda, hun fant omsider fram en avis og begynte å bla. Jeg prøvde uttallige forsøk på å få tyggegummimonsteret til å forstå at det var bare å putte fingeren midt i og bla opp. Neida, hun fortsatte å bla. Hun bladde forbi siden sikkert 3 ganger før hun endelig klarte å finne midten av avisen. (Der den er stiftet) Hun kikket og kikket. Jeg pekte, men hun fortsatte å lete. Så tilslutt fant hun den.
Nå husker jeg ikke akkurat prisen, men la oss si den kostet 1700 på tilbud da, og dette sto ved siden av bilde av den med krigstyper i avisa. Da hun endelig fant den sa hun, ja det er den til 3999. Joda, men den koster jo ikke det nå sa jeg. joda, det står her sa hun og pekte på skjermen sin som bare hun kunne se. Javel sa jeg og kikket på serienummeret og gikk for å finne riktig støvsuger. Den andre kunden fikk aldri bestemt seg, så jeg tok med meg esken. Dvs, jeg hadde drevet og hjulpet noen å flytte, og hadde innmari vondt i ryggen, så jeg skjøv den bortover med benet. Tyggegummimonsteret hadde nå endelig lagt mobilen til siden og sto og blåste bobler og kikket på meg som slet med å få støvsugeren bort til kassen. Da jeg endelig kom bort til kassen ba hun meg om å løfte den opp. Jeg slet jo selvsagt med dette også, men fikk den omsider opp på disken.
Det blir 3999 sa hun. Hva for noe!!!! sa jeg. Hun gjentok, det blir 3999 kr. Jamen den koster jo 1699 på tilbud sa jeg. Nei, det står 3999 kr her sa hun. Jeg tok avisen som fremdeles lå oppslått på siden med støvsugeren og viste henne. Hun forsto fortsatt ikke at det kunne være samme støvsugeren og jeg måtte forklare henne dette med teskjeer. Tilslutt så gikk hun med på at det var riktig pris. Jeg løftet støvsugeren ned fra disken igjen og satte den på gulvet og skjøv den bortover gulvet. I øyekroken så jeg tyggegummivesenet kikke etter meg. Hun lurte nok på om jeg klarte å få den ned trappa.
Er det mulig å få så dårlig service??!!!
Det er dette jeg mener med blondiner på 19 som er pene og se på, men som ikke har hjerne.
Jeg har ikke handlet på den butikken etterpå, og har fortalt historien både på salg og service kurs og på intervju, klubben og stempelforumet. Dette er ganske mange mennesker. Hvis de jeg har fortalt det til forteller dette til sine venner, og alle disse lar være å handle i denne butikken, ja da kan jo butikken legge ned.
Mulig denne historien faktisk skaffet meg jobb, siden det er et skrekkeksempel på dårlig service. Historien ble faktisk brukt av læreren på salg og service kurset på et annet kurs hun hadde i markedsføring. Så det er en viden kjent historie. Butikken ble jo også nevnt med navn, noe jeg har valgt å ikke gjøre her siden jeg ikke vil henge ut kjeden. Det er sikkert mange hyggelige og hjelpsomme ekspeditører i denne kjeden også, men altså ikke i akkurat denne butikken.
Jeg har handlet ganske mye hos en annen kjede hvor jeg har fått god service. Det er særlig en utenlandsk selger som er kjempekoselig og utrolig hjelpsom. Hvis jeg er i den butikken og skal ha noe i hans avdeling så venter jeg gjerne til han er ledig siden han yter så god service.
Jeg vil jo gjerne være denne kassadama som folk velger å gå til fordi jeg yter god service. Nå er det jo faktisk ingen av mine kolleger som yter dårlig service, og alle er veldig hyggelige mot kundene (og kolleger). Jeg er jo også ofte alene i kassa og kundene kan derfor ikke velge en annen kassadame/mann, men siden de velger å komme igjen og som oftest er veldig blide når de går så regner jeg med at de er fornøyde. Tror ikke det er mange som ikke ville gått til butikken som ligger nesten vegg i vegg istedet hvis de var misfornøyde.
Det er ganske mange matbutikker innenfor et lite område, så kundene kan jo bare velge å gå et annet sted uten å måtte kjøre til en annen kant av byen. Nettopp pga denne store konkurransen så er det ekstra viktig å yte god service. Eller ikke engang god service, men eksepsjonelt god service. Målet er å være best på dette.
Nå har ikke jeg jobbet så lenge i butikken, men jeg tar dette veldig alvorlig, og en dag i begynnelsen så skulle jeg på pause, men på veien mot pauserommet så så jeg en kar som sto og lurte veldig. Jeg spurte derfor om han trengte hjelp. Han var usikker på hva kona hadde ment, og sto og funderte. Mannen var utenlandsk, og ikke av de beste til å snakke norsk, men jeg forsto tilslutt hva han mente etter å ha stilt han en del spørsmål. (Slik jeg hadde lært på kurset) Det viste seg at vi ikke hadde flere igjen av akkurat den tingen han skulle ha, dette fikk jeg greie på etter at jeg ikke kunne finne den i hyllen, og derfor spurte en av mine kolleger som holdt på å fylle opp hyller og derfor hadde gangske god oversikt over lageret. Mannen takket og bukket og skrapet. Etter dette er han så blid som en sol når han kommer til kassa, og møter jeg han på gulvet og spør om han trenger hjelp så smiler han så det nesten går rundt.
At jeg ikke fikk tatt hele pausen min den dagen pga at jeg hjalp han er helt greit, for han handler mye, og det har kommet veldig mange nye utenlandske kunder. (Kanskje hans venner?) Dette handler jo selvsagt ikke om at de er utenlandske da, men språkproblemer gjør det ofte enda mer utfordrende å hjelpe en kunde. De er ofte ikke gode til å forklare hva de skal bruke det de leter etter til heller fordi de rett og slett ikke kan mange nok synonymer. Det er jo selvsagt mye lettere å hjelpe Fru Hansen som spør etter røkt pinnekjøtt enn han som står å sier han skal "bakke" og gjøre en merkelig bevegelse, og det viser seg at han leter etter bakepapir. Det er også en utfordring å da forklare den kunden at det finnes en type som er ark og en som er i metervis. Når kunden faktisk ikke forstår ordet metervis så må man ty til armer og ben. Kunden forsto tilslutt at den ene var til å klippe selv og var veldig blid for å ha fått hjelp.
Jeg tror det må være veldig uvanlig at noen spør om du trenger hjelp i en matbutikk, for veldig mange blir først veldig forvirret og så veldig glad for å bli spurt siden de faktisk var i ferd med å gå i en annen butikk fordi de ikke fant det de ville ha. (det er ikke så veldig vanskelig å finne fram på Rimi siden alle Rimibutikker er likt oppbygd, og man også har appen Rimipluss som gjør at man kan legge inn en handleliste hjemme, og bare plukke varene etter hvor de står på listen siden den lagrer seg etter plassering i butikk. Jeg har brukt denne selv, og det er utrolig bra verktøy for å finne fram dersom man ikke er kjent i butikken. Uansett om du handler i Kristiansand eller i Ballangen så skal man klare å finne fram uten å fly rundt som ei hugææern høne. Tror egentlig de fleste matvarekjedene er bygd slik. Det er uansett ganske lett å finne fram siden den jeg jobber i er veldig ryddig og oversiktlig siden lokalene er forholdsvis nye.
Vel, mine svææære føtter tiltross, jeg har da iallefall ben med føtter som virker, noe jeg har blitt veldig klar over etter å ha sett på tøffingene til Lars Monsen i serien "Uten grenser". Der er det jo både halte som leder blinde og omvendt.
mandag 25. juli 2011
Blomster og barn
Jeg syns at alle har gjort en veldig god jobb, og for en gangs skyld har alle politikerne hatt noe fornuftig å si som ALLE er enige i.
Hele verdens øyne er rettet mot Norge, og det er derfor en god ting at vi viser at vi ikke lar oss skremme til taushet. Vi har oppfylt John Lennons budskap med å møte volden med blomster og lys og klemmer.
Imagine all the people, living life in peace.
PEACE AND LOVE!!!!
MAKE LOVE NOT WAR!!!!
tirsdag 5. juli 2011
Ny pusekatt og prøver meg som Miranda konsulent
I kveld skal jeg ha mitt første Miranda party hos ei venninne. Miranda's skin care er kosmetikk og hudpleie produkter som er laget av naturlige ingredienser og er ikke testet på dyr.
Jeg har selv brukt flere av produktene i mange år, og har vært og er veldig fornøyd med dem. Jeg har en hel haug med intoleranser/allergier og dette gjør også at jeg reagerer på mye kosmetikk og hudpleie produkter, og jeg forventet faktisk å bli både vablete og snørrete av disse produktene også, men både vablene og snørra lot vente på seg. Jeg reagerte ikke på det. Utrolig.
Jeg har brukt Muscular gel som er et av de beste produktene vil jeg påstå. Det er en gel som man smører på ømme muskler, og den trekker fort inn og virker bra.
For noen uker siden hadde jeg vondt i nakken, og ble ikke bedre etter å ha hivd innpå diverse muskelavslappende piller. Så kom jeg på at jeg hadde muskel gel i skapet. Jeg tok litt på nakken og gned det på selv (det blir jo ikke rare massasjen man klarer å få til selv) og i løpet av kort tid var jeg mye bedre, og dagen etter var jeg helt fin og har vært det siden.
Den hjelper også hvis man er tett i nesen siden den lukter friskt av euqualyptus. Det er bare å massere sin kjære med muskel gel når man er tett i nesa så blir man ikke tett mer, og kjæresten slipper stive muskler.
Jeg pleier å ta noen dråper av Jojoba oljen, som er et annet kjempefint produkt, sammen med muskelgelen for at det skal bli lettere å massere. Jojoba oljen er også fin når man er litt tørr på vinteren.
Alovera Gel er et annet produkt som er helt fantastisk. Hvis man har fått brannsår eller myggstikk, har utslett eller har brent seg på brennesle eller brannmaneter så er denne helt utrolig. Den kan brukes på barn også siden den ikke inneholder noen farlige stoffer. Jeg har selv brukt denne på barn i barnehagen og de klaget ikke mer på at stikk eller nesleblemmer klødde.
Den har en mild behagelig duft, så den kan trygt brukes om du jobber med kunder eller som kokk. Det er jo fort å brenne seg på en gryte eller to, og da er denne kjekk å ha for hånden siden man neppe har tid til å stå med rennende vann i 15-20 minutter.
Solkremen er også kjempebra og kan brukes sammen med Alovera gel.
Renseserien har jeg prøvd da jeg var yngre og den var veldig bra og huden ble nesten bra sammenlignet med andre. Jeg skal begynne med den igjen nå siden jeg er plaget av utslett av mat jeg ikke tåler. (Har bare ikke funnet ut hva jeg reagerer på)
Kommer med tilbakemelding på hvordan den har fungert på meg.
Er du interessert i å ha party eller bare vil kjøpe noen av disse produktene kan du kontakte meg på mail kjersti.miranda@gmail.com eller 92045545.
mandag 6. juni 2011
Lille Fix er ikke mer
Det hadde jo bare skjedd en annen dag sier alle. Nei, det er ikke sikkert at det hadde skjedd i det hele tatt dersom jeg hadde slipt han inn.
Hadde jeg skjønt litt av signalene jeg fikk så hadde han ikke vært ute. Da han gikk ut sa jeg til han, "kom snart igjen da vennen". Kanskje var det et varsel om at jeg ikke ville se han igjen?
Uansett så har jeg grått i tre dager og har vært hos mamma siden torsdag fordi jeg ikke orket å dra hjem.
I dag kom brevet fra Fønix om et møte jeg skulle vært på kl 10 i dag. Jeg som har voktet postkassen som en hauk i 2 år, og når endelig det brevet jeg venter på kommer, ja da er jeg ikke der for å kaste meg over det som et bytte. Uansett så kan jeg ikke akkurat klare å være en plass før jeg får beskjed om at jeg skal det. Jeg syns NAV går litt for langt hvis de mener at man også burde vært synsk.
Hadde jeg vært det så hadde jeg jo aldri havnet på NAV. Jeg ville jo ha søkt på andre jobber før finanskrisen slik at jeg hadde vært i jobb nå.
Ja,ja....Felix R.I.P Mamma savner deg fryktelig, men får håpe du hopper og spretter rundt på den andre siden nå.
lørdag 26. februar 2011
Where have alle the flowers gone?
Hvorfor jeg forteller om denne filmen? Jo, fordi den fikk meg til å tenke på Martin Luther King jr. som var guttens idol, og hans "ikke-volds-aksjoner". Dette fikk meg til å tenke at de aksjonene som har vært i Tunis og Egypt sannsynligvis bygger på denne filosofien. Denne ikke-volds-filosofien linket videre til hippiebevegelsen og flower power og Make love not war, derav overskriften "where have all the flowers gone". Vi har sett lignende aksjoner før, men den mest minneverdige fra min generasjon må vel være han som nektet å flytte seg for thanksen på den himmelske freds plass i 1989.
Merkelig at slike opptøyer ofte blir utført på plasser med navn som slett ikke passer. I 1989 endte det som det ofte gjør med blodbad, aksjonen i Egypt nå i år endte heldigvis med ikke noen som døde etter det som har blitt sagt i allefall.
Jeg ser for meg at man i Norge også burde begynne å protestere mer. Vi er så eplekjekke når Marit Bjørgen vinner gull i VM, men når det gjelder å si ifra at vi ikke finner oss i å bli lagt på gangen når vi er syke, sendt hjem alene i drosje når man er gammel, og må kjempe for å bli hørt hvis man er for syk til å jobbe, eller mot bomringene og de høye prisene på strøm og bensin. Vi har verdens høyeste priser på mat, og selv om noen påstår at vi har verdens høyeste lønn så er det jo slik at maten koster det samme for de som er så uheldige og være syke og gamle og derfor ikke har mer enn akkurat til husleie og strøm. Med strømprisene som har vært nå i vinter så har mange faktisk ikke hatt penger til mat. Man får jo ikke noe hjelp på sosialen så lenge man eier noe. Så fordi man sitter og fryser i den kaldeste vinteren på hundre år, så skal man altså måtte selge huset sitt for å få betalt strømmen? Hvor smart er egentlig dette i det lange løp? Det betyr jo bare at det sitter flere som ikke har noe sted å bo og må få det av kommunen hvis de ikke kan skaffe det selv, også har man det gående. Hadde det ikke vært bedre å hjelpe folk over den kneika pga unormal kulde, også kunne de heller vært selvhjulpne seinere?
Er det ikke påtide at man "putter blomster i geværløpene" til de som styrer? Vil ikke alle få det bedre dersom man samler seg og protesterer på det man ikke er enige i? Det virker som alle bare er enige hjemme i sofakroken, men når det kommer til stykket så må vi reise oss, gå ut å protestere. Where have all the flowers gone?
tirsdag 8. februar 2011
Korta jeg lagde på Hønetreffet
Vintage kort med motiv kjøpt hos northstarstamps og papir fra Maja design
Jeg bare spør??
Da jeg ringte NAV fikk jeg svar, men ble sporenstreks satt over til en annen da hun hørte hva saken gjalt, så satt jeg der da i 4 minutter og hørte på en svarer som først spiller (grusom) musikk, for så å fortelle at de har stor trafikk og at du kan gå inn på nav.no hvis du lurer på noe. Hadde jeg funnet noe om det jeg lurte på der så ville jeg jo igrunn ikke brukt penger på å ringe. du kan jo ikke akkurat finne ut noe på de nettsidene deres.
Har forsøkt søkefunksjonen deres....søkte på skjemaer og kommer da inn på en lang liste med rapporter om utarbeidelse av skjemaer. Jeg søkte på ordet arbeidsavklaringspenger og det eneste jeg finner da er dette http://www.nav.no/Arbeid/Jobb+og+helse/Arbeidsavklaringspenger og søker man på ordet AMO kurs kommer man inn på dette http://www.nav.no/Arbeid/Arbeidss%C3%B8ker/Arbeidsrettede+tiltak/Oppl%C3%A6ring+%28AMO%29/Oppl%C3%A6ring+%28AMO%29/805322192.cms. Man kommer først til en oversikt over AMO kurs i SOGN OG FJORDANE....HALLO!!! Det er jo ikke alle som bor der, de fleste gjør det jo faktisk ikke, og hvorfor i huleste er sidene skrevet på nynorsk? Er det liksom for at man helt garantert ikke skal skjønne et kvekk av det som står der? Opplysning til de som har skrevet sidene, de trenger ikke å være på nynorsk for at man ikke skal forstå hva det står der.
Og hvis man har forstått det som står der så har helt sikkert ikke saksbehandleren på NAV forstått det. Altså generelt da, jeg har heldigvis (endelig) fått en saksbehandler på NAV som skjønner noe. Hun skjønner igrunn en hel del, og er utrolig hyggelig og hjelpsom, og det beste av alt er at hun helst kommuniserer via e-mail, noe så vidunderlig. Man slipper jo å sitte å høre på telefonsvareren i mange minutter, og hun slipper å bli forstyrret og kan svare når det passer. Tenk om alle der nede på NAV hadde forstått at det gikk an da, men neida, nå har jeg fått "lønnslipp" fra NAV på e-post siden 2009, men plutselig så fant de ut at fra 1.januar 2011 så det ikke forsvarlig å sende den på e-post, de sender den istedet i posten 1.gang i måneden (får penger hver 14.dag). På lønnslippen står det hvor mye jeg har fått av stønader og hvilke, det står HELE fødselsnummeret mitt, e-post adresse og telefonnummer. De syns altså det er mer forsvarlig at den blir skrevet på papir (som er lite miljøvennlig), sendt i posten (det koster masse penger og tar mange dager), det er flere mennesker som behandler brevet, det kan bli borte på veien, det kan bli stjålet fra postkassa, likevel så anser de det som sikrere at det blir sendt i posten!!?? Jeg må jo være helt bak mål, for jeg skjønner ikke logikken her jeg. Hvor mange er det egentlig som sitter og prøver å stjele informasjonen jeg får på e-post??? For meg så blir dette så utrolig idiotisk, men det er vel bare typisk norsk dette, eller byråkrati som det kalles så fint. Er det rart at det tar 6 uker før man får behandlet søknader som haster???? Søknader som ikke haster blir behandlet innen 15-18 uker. Det som ikke haster for dem er bl.a søknad om støtte til å betale strøm, husleie o.l. Så at man ikke har penger i det hele tatt i 15-18 uker det vedkommer ikke dem i det hele tatt, man får faktisk beskjed om å låne av foreldre eller venner. Hvem i alle dager tror de jeg har som venner og familie da? Stein Erik Hagen og Bunnpris kongen? Jeg tror ikke de har fått med seg at jeg er medlem av trygdeklubben. Man holder seg jo gjerne med likesinnede, og jeg er altså ikke noe unntak. Noen er uførtrygdede på hel tid, mens andre er midlertidig ute av drift. Jeg er også midlertidig ute av drift, men det er høyst ufrivillig, og det er derfor jeg altså ringer til vikarbyråer og NAV.
Her for noen uker siden fikk jeg brev i posten fra NAV. Det var min såkalte aktivitetsplan, og planen var å komme i jobb. (dah....) Jeg var også søkt inn på AMO kurs, derfor jeg søkte på dette ordet. Jeg fant imidlertid aldri ut hva det var kurs i, men jeg har sterk mistanke om at det var kurs i sinnemestring. I brevet sto det ikke noe klokkeslett eller sted for kurset, og da jeg var nede på NAV for å levere noe så spurte jeg hvor og når jeg skulle møte opp siden dette var en torsdag og kurset skulle begynne mandag. Svaret som kom fikk meg antagelig til å stå med åpen munn...jeg fikk nemlig til svar at Nei, du er bare søkt inn, du har jo ikke fått plass (akkurat som jeg burde skjønt det), jeg var altså bare kommet med i trekningen om en plass. Hadde jeg trodd jeg kunne vinne noe så hadde jeg faktisk heller spilt Lotto. Jeg har jo aldri vunnet noe som helst annet enn på lotteri på speidern på midten av 80-tallet, så at jeg skulle vinne en plass på dette kurset var jo igrunn utopi. Jada, jeg vet det høres negativt ut, og det er det, for jeg vil jo gjerne komme meg ut i jobb, og hadde det vært opp til meg så hadde jeg vært nettopp det nå.
Jeg skaffet meg jo praksisplass for et år siden, men det gikk jo åt skogen, for siden det måtte godkjennes av NAV så ble det ikke noe av. Det var jo feil rekkefølge. Jeg kunne jo ikke bare gå ut på egenhånd å skaffe meg en plass, jeg fikk da pent sette meg ned og vente mens jeg må passe på å sende meldekort hver 14.dag der det står som spørsmål: Har du vært i arbeid de siste 14 dager? Har du utført avtalt aktivitet eller deltatt på kurs.Har du hatt ferie eller annet fravær osv. Nå husker jeg ikke nøyaktig ordlyden på meldekorta, men jeg syns de er et hån. Det er jo igrunn mobbing. HAHAHA du fikk ikke jobb de siste 14.dagene heller, HAHAHA du fikk ikke plass på noe kurs, og vi gadd ikke å snakke med deg de siste 14. dagene heller, HAHAHA du har jo ingen grunn til å ta ferie og har ikke noe å ha fravær fra. HAHAHA hvis du fortsatt vil ha penger så får du værsågod å stå registrert som arbeidssøker der du lover å ta ethvert arbeid av enhver art tiltross for at du går på arbeidsavklaringspenger fordi du ikke kan klare den jobben du hadde. Så hver 14. dag så blir man altså tvunget til å lyve. Jeg kan jo ikke akkurat si at jeg hadde hoppet rundt og vært lykkelig dersom jeg ble tilbudt en 30 % stilling som dotømmer i Alta. Nå er det muligens slik at man bor i Gamme i Alta, ikke vet jeg, for med 30% lønn så kunne man jo ikke akkurat bodd et sted med hverken husleie eller strøm. (Jeg vet at man bor i hus i Alta da) Men jeg kunne jo ikke nektet heller for da ville jeg ikke få en eneste krone i 8 uker, og muligens miste AAP. Det kreves nemlig at man er i aktivitet.
Så uansett om man er arbeidssøker eller egentlig er tidsbegrenset ufør så blir man behandlet etter de samme reglene med de samme kravene. Før så kunne man jo bar "ta" seg en annen jobb. Man trengte jo ikke utdannelse eller erfaring for det fikk man jo der man tok jobb.
Før så kunne enhver idiot bli både kokk, kjøbmann, barnehagetante, snekker osv. De rampete guttene (ADHD?) ble sendt til sjøs for å bli folk. Og folk ble de alle sammen, og det er de som er de "gamle" i fagene nå i dag. Det er ingen som spør etter papirene deres for de har jo jobba i 40-50 år i samme jobben, så den kan de. Man har glemt at de kom som 14-16 åring og ble lært opp av de som jobba der fra før. At det var uverdige arbeidsforhold var nå en ting, men man kunne da iallefall bli hva som helst uten å måtte fylle ut en haug med skjemaer. Man var ikke syk heller, det var jo ingen som var uføre. Hadde de hode og minst en arm eller annen vital kroppsdel, ja så var de arbeidsføre. Nå er man arbeidsufør fordi man har fine diagnoser på både det ene og det andre. Det eneste som ikke er så populært er å ha Fibromyalgi, siden det er flest damer som får dette. Hadde det vært flest menn så hadde det vært mye mer alvorlig.
At det ikke var noen som hadde dette før i verden er jo igrunn vanskelig å si, for før så var det jo bare menn og enslige kvinner som jobbet, de andre var husmødre som det het den gangen. Nå kalles det hjemmearbeidende. Så det er vel det jeg er nå da, hjemmearbeidende. Ikke at det føles veldig som arbeid her jeg sitter i sofaen med pc på fanget, tv på, colaglasset innen rekkevidde og katten godt plassert i godstolen til lading. Men hvordan skal jeg så fylle ut meldekortet hvis dette ansees for å være arbeid? Jeg bare spør???
Ja, ja dette var dagens sutring. Jeg er egentlig takknemlig for at jeg får AAP, men det er reglene rundt som forvirrer meg.
torsdag 16. desember 2010
By the way
I'll try to write some of the things I write in english.
Snart jul igjen
skjønner ikke noe av denne bloggen jeg...
onsdag 18. august 2010
AMO kurs
torsdag 12. august 2010
Mer om Sofus
Sofus Savnet
lørdag 20. februar 2010
Det snør det snør tiddelibom.....
mandag 14. desember 2009
Snart jul
Jeg har ikke vaska golvet, og veden er nok overflødig siden jeg fyrer med strøm, fugleband er ikke lurt med katt i huset og treet må kjøpes inn før det kan pyntes, men det blir nok jul allikevel. Har laget konfektkuler, og jeg skal bake pepperkaker og kanskje jeg får laget noen andre kaker før jul. Har jo brukt evigheter på å lage julekort nå, men har jo ikke skrevet og sendt dem enda da, men det ordner seg. Bedre sent en aldri er det noe som heter, så da er det vel bare å ta pennen fatt og skrive julekortene og levere dem på posten og håpe at posten lever opp til slagordet sitt om å gjøre mer for å levere.
Skal se om jeg klarer å legge inn et par bilder her bare jeg finner laderen til kameraet mitt.
torsdag 15. oktober 2009
Julekortproduksjonen er i gang
torsdag 3. september 2009
Bursdag og flytting
Så var det flyttingen da...skulle vel egentlig drivi med det i dag også, men jeg tok fri...har fått meg leilighet, så nå er jeg snart for meg selv alene uten noen til å fortelle meg når jeg skal vaske skitne tallerkner og rot som blir der til jeg flytter det selv. (melding til meg selv: Kjersti, du må huske å rydde opp etter meg/deg!!) I morgen er forhåpentligvis møblene mine ferdig til å bli hentet. (Furumøblene er på en extreme makeover og har blitt hvite). Så håper jeg bare at sofaen og sånn også kommer dit det skal i løpet av helga.
Skal prøve å oppdatere denne bloggen litt oftere utover nå enn hvert halvår.
onsdag 15. april 2009
her får dere en smakebit
http://www.youtube.com/watch?v=dEa8gcisaPU
lørdag 11. april 2009
Dette er plastikk, den var hvit med noe gull greier, den har fått en omgang med alkohol blekk (Espresso)
Har farget perlene med alkohol blekk, disse var opprinnelig lys rosa, (fargen Espresso fra Ranger Ink)
Alle kanter, bakgrunnspapir og bilde er svampet med Distress Ink Vintage Photo
fredag 10. april 2009
Jeg har akkurat flyttet hobbykroken min ...først noen "før" bilder
Anno 2008