lørdag 26. februar 2011

Where have alle the flowers gone?

Så en dansk film som gikk på tv nå i dag som het drømmen. Den handlet om å kjempe mot et korrupt system. Selve filmen gikk ut på at en liten gutt fikk avrevet øret fordi han ble lurt av noen til å se på jentene som skiftet gjennom en sprekk i veggen. Han ble tatt inn på inspektørens kontor og kom så ut med nesten avrevet øre. Gutten hadde en lærer som var litt sånn hippie og han hjalp han mye, men når det kom til stykket og saken kom opp for skoleledelsen så torde ikke Hippie læreren å annet enn snakke dem etter munnen. Dette opprørte søsteren til gutten (de sto og lusket i kulissene siden barn ikke fikk uttale seg på den tiden)og på et eller annet vis stilte plutselig alle opp for han. Da Hippilæreren sa opp jobben så var det inspektøren som overtok undervisningen, og da han forlangte at de skulle synge "løft ditt hode du raske gutt" så sto alle bare stille og sa ikke et ord. Så ba ispektøren gutten om å begynne sangen, men gutten sa bare "løgner". Dette fikk inspektøren til å se rødt og han dro til gutten, mens gutten gjentok "løgner" og inspektøren gjentok slagene til han tilslutt fikk hjerteattakk og døde. Filmen endte med at alle elevene ble samlet i gymsalen for å få beskjeden om at inspektøren var død, men istedet for at elevene gjorde som de voksne sa så endte det hele med at alle elevene jublet og løp ut. På veien ut møtte gutten Hippielæreren som sa til gutten at han hadde det motet som ikke hippielæreren hadde. Så dro gutten og moren og søsteren for å hente faren på det psykiatriske sykehuset hvor han hadde blitt tvangsinnlagt fordi han var gal. Man var visst gal hvis man stilte opp for barna sine på den tiden. Gutten sa han ville ha med faren hjem, men faren sa han ikke kunne, da sa gutten at han måtte bli med for hvis ikke hadde inspektøren likevel vunnet.

Hvorfor jeg forteller om denne filmen? Jo, fordi den fikk meg til å tenke på Martin Luther King jr. som var guttens idol, og hans "ikke-volds-aksjoner". Dette fikk meg til å tenke at de aksjonene som har vært i Tunis og Egypt sannsynligvis bygger på denne filosofien. Denne ikke-volds-filosofien linket videre til hippiebevegelsen og flower power og Make love not war, derav overskriften "where have all the flowers gone". Vi har sett lignende aksjoner før, men den mest minneverdige fra min generasjon må vel være han som nektet å flytte seg for thanksen på den himmelske freds plass i 1989.

Merkelig at slike opptøyer ofte blir utført på plasser med navn som slett ikke passer. I 1989 endte det som det ofte gjør med blodbad, aksjonen i Egypt nå i år endte heldigvis med ikke noen som døde etter det som har blitt sagt i allefall.

Jeg ser for meg at man i Norge også burde begynne å protestere mer. Vi er så eplekjekke når Marit Bjørgen vinner gull i VM, men når det gjelder å si ifra at vi ikke finner oss i å bli lagt på gangen når vi er syke, sendt hjem alene i drosje når man er gammel, og må kjempe for å bli hørt hvis man er for syk til å jobbe, eller mot bomringene og de høye prisene på strøm og bensin. Vi har verdens høyeste priser på mat, og selv om noen påstår at vi har verdens høyeste lønn så er det jo slik at maten koster det samme for de som er så uheldige og være syke og gamle og derfor ikke har mer enn akkurat til husleie og strøm. Med strømprisene som har vært nå i vinter så har mange faktisk ikke hatt penger til mat. Man får jo ikke noe hjelp på sosialen så lenge man eier noe. Så fordi man sitter og fryser i den kaldeste vinteren på hundre år, så skal man altså måtte selge huset sitt for å få betalt strømmen? Hvor smart er egentlig dette i det lange løp? Det betyr jo bare at det sitter flere som ikke har noe sted å bo og må få det av kommunen hvis de ikke kan skaffe det selv, også har man det gående. Hadde det ikke vært bedre å hjelpe folk over den kneika pga unormal kulde, også kunne de heller vært selvhjulpne seinere?
Er det ikke påtide at man "putter blomster i geværløpene" til de som styrer? Vil ikke alle få det bedre dersom man samler seg og protesterer på det man ikke er enige i? Det virker som alle bare er enige hjemme i sofakroken, men når det kommer til stykket så må vi reise oss, gå ut å protestere. Where have all the flowers gone?